Røyking - sett en stopper for uvanen

Når du røyker eller snuser får du i deg stoffet nikotin. I løpet av sekunder fraktes nikotinen ut i blodbanen, og transporteres videre opp til hjernen, hvor det skilles ut som mange forskjellige stoffer. Et av disse stoffene er dopamin. Dopamin er et hormon som gir en følelse av glede og tilfredshet, og det er disse følelsene som stort sett gjør at man røyker eller snuser flere ganger. Ved gjentatt eksponering for snus og røyk, kan man bli avhengig og dermed oppleve abstinenssymptomer når man bestemmer seg for å slutte. De fleste vegrer seg for disse symptomene, da de ofte kan være meget ubehagelige.

De fleste som røyker og snuser vet at det ikke kommer uten en viss risiko for å utvikle alvorlige sykdommer. Alvorlige, men vanlige, sykdommer assosiert med snus og røyk er:

• Hjerte- og karsykdommer
• Lunge- og luftveissykdommer
• Kreft

Røyking og hjerte-karsykdommer

Røyking øker risikoen for å utvikle kardiovaskulære sykdommer, som inkluderer koronare sykdommer (sykdommer som skyldes innsnevringer eller blokkeringer i koronararteriene i hjertet) og hjerneslag.

• Røyking ødelegger arterienes vegger, noe som fører til fettavleiringer i blodåreveggen, som begrenser arterien (røykebein eller arteriosklerose). Dette kan forårsake angina, hjerteinfarkt eller hjerneslag.
• Karbonmonoksidet i tobakksrøyk reduserer mengden oksygen i blodet. Dette betyr at hjertet ditt må pumpe hardere for å forsyne kroppen med oksygenet som den trenger.
• Nikotinen i sigaretter stimulerer kroppen din til å produsere adrenalin, noe som gjør at hjertet ditt slår raskere og øker blodtrykket ditt, slik at hjertet ditt arbeider hardere.
• Røyking øker sannsynligheten for ditt blod til å koagulere, som fører til blodpropp, noe som igjen øker risikoen for hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Røyking og luftvei- og lungesykdommer

Mens snus kan ha en negativ effekt på helsen, er røykbar tobakk som sigaretter årsaken til de fleste lungesykdommer. I tillegg til lungekreft, kan røyking forårsake komplikasjoner for dine luftveier og lunger, også til de rundt deg. Røyking kan forårsake lunge- og luftveissykdommer som:

• KOLS: Kronisk bronkitt og Emfysem
• Utløser astma symptomer og anfall
• Mer utsatt for luftveisinfeksjoner
• Ødelagte flimmerhår
• Oftere forkjølelser og influensa
• Dårlig kondis

Røyking og kreft

Det finnes tusenvis av kjemikalier og stoffer i tobakk, og det er kjent at over 40 av disse er kreftfremkallende stoffer. Mange av de kreftfremkallende stoffene i røyk og snus er såkalte tobakkspesifikke nitrosaminer (TSNA). Flere typer kreft er knyttet til røyking og snusing, deriblant:

Røyking og snusing kan føre til en rekke helseproblemer; ikke bare for deg selv, men også for de i dine nærmeste omgivelser. Hvert år dør mer enn 600.000 på verdensbasis på grunn av passiv røyking, og mange av disse er barn som er spesielt utsatt for de skadene tobakk kan medføre. Det er imidlertid aldri for sent å slutte og det vil alltid ha en positiv helseeffekt for deg og de rundt deg at du stumper røyken.

Tobakksrøyk kan gi de rundt deg hjerteproblemer

Når ikke-røykere puster i annenhåndsrøyk - også kjent som passiv røyking - kan det være skadelig. Eksponering for passiv røyking er en årsak til hjertesykdom hos ikke-røykere, noe som betyr at du kan skade helsen til barna, partner, venner, og andre folk rundt deg.

Tobakksrøyk kan føre til lunge- og luftveissykdommer hos de rundt deg

Miljøgiften tobakksrøyk (ETS), eller annenhånds røyk, blir stadig mer kjent som den direkte årsaken til lungesykdom hos voksne og barn. I tillegg til å forårsake lungekreft, har det også betydelige effekter på lungesykdom hos voksne ikke-røykere, inkludert redusert lungefunksjon, økt slimproduksjon, hoste og ubehag i brystet.

Hos barn er passiv røyking forbundet med økt risiko for nedre luftveisinfeksjoner (LRTI), som bronkitt og lungebetennelse. Konsekvensene for barna er større jo yngre de er når de blir utsatt for det, da deres lunger og luftveier kan være under utvikling.

Tobakksrøyk kan øke risikoen hos de rundt deg å utvikle kreft

Å puste inn andres røyk kan forårsake kreft. Passiv røyking kan øke risikoen for ikke-røykere for å få lungekreft med 25%, i tillegg til andre krefttyper. Også ved røyking innendørs, kan nikotinen i tobakksrøyken sette seg fast i vegger og tak, disse stoffene er vist seg å være kreftfremkallende, som vil si at du ikke engang trenger å røyke direkte foran noen for å kunne skade deres helse.

For det første er det risikabelt for helsen å røyke og snuse, ikke bare for deg, men også for de rundt deg. Både snus og røyk er i tillegg svært dyre uvaner, og man kan spare mye på å slutte.

Snus- og røykeslutt kalkulator

• Antall pakker røyk/snus i uken

  

• Pris pr pakke (kr)

  

Du vil spare:

• Kr 90 pr uke
• Kr 360 pr måned
• Kr 4320 pr år

Regn ut Regn ut på nytt

Motivasjonshjelp til å kutte ut røyken: 10 helsefordeler ved røykeslutt

1. Bedre seksuell helse (fruktbarhet og erektil funksjon)
2. Mer hverdagsenergi
3. Yngre og penere hud
4. Hvitere tenner og bedre ånde
5. Lettere å puste
6. Økt levealder
7. Mindre stress
8. Bedre lukt- og smakssans
9. Bedre helse for de rundt deg
10. Bedre økonomi

Noen fordeler opplever man nesten så snart man har stumpet den siste røyken eller kastet den siste snusen, mens andre fordeler ved å slutte vil være mer langsiktige fordeler.

Etter 20 minutter

De første effektene av røykeslutt kommer allerede innen 20 minutter etter du har tatt den siste røyken. Blodtrykket og pulsen reduseres til normalt nivå og hendene og føttene får tilbake sin normale temperatur. Du har dessuten en vakrere og sunnere alderdom i vente, ettersom du nå har eliminert den viktigste årsaken til rynker og store porer i ansiktet.

Etter 12 timer

Etter kun et halvt døgn uten røyk eller snus, vil du føle deg mer våken og fornøyd. Dette er fordi nikotin- og karbonmonoksidnivåene i blodet nå er halvert, og oksygennivået er dessuten tilbake til det samme som hos ikke-røykere.

Etter 1 døgn

Kroppen din er nå renset for all karbonmonoksid, og lungene er i full gang med å rense ut avfallsstoffer som slim og bakterier. På dette tidspunktet har også faren for hjerteinfarkt begynt å synke, og helsen din begynner å bli bedre.

Etter 2 døgn

Røykesuget begynner nå å avta, og det er ikke lenger nikotin i kroppen din. Smak- og luktesansen er også betydelig forbedret, og alt både smaker og lukter derfor bedre enn før.

Etter 3 døgn

På dette stadiet føles alt litt enklere. Det er lettere å puste og energinivået har økt betraktelig. Dersom du bestemmer deg for å trene eller gå tur, vil du merke at du er i mye bedre form enn før.

Etter 2 uker - 3 måneder

Lungekapasiteten forbedres stadig og det er ikke lenger like stor risiko for å få hjerteinfarkt. Blodsirkulasjonen i kroppen har økt og folk kommenterer gjerne at du ser friskere ut, ettersom huden din nå har fått en sunnere farge. Hvis du tidligere har forsøkt å få barn, er det også større sjanser for at du vil lykkes nå.

Etter 1 - 9 måneder

Røykhoste og kortpusthet vil nå ha avtatt betraktelig. Flimmerhårene i luftveiene dine fungerer igjen som de skal, og lungekapasiteten har på dette tidspunktet økt med nærmere ti prosent. Det er ikke lenger like stor fare for å bli rammet av blodpropp, og blodårene dine er under reparasjon fra skadene som røyken tidligere har forårsaket.

Etter 1 år

Som en ikke-røyker i ett år, irriterer du deg antakeligvis over røyklukt og personer som ikke er villige til å gi opp sigarettene sine. På dette tidspunktet er sjansen for hjertesykdom halvert, og immunforsvaret ditt er også betraktelig bedre. Du blir ikke forkjølet eller syk like ofte som du muligens ble før, og du er heller ikke like utsatt for å få allergier eller andre luftveissykdommer.

Etter 5 år

Du har nå den samme sjansen for å få slag som en person som aldri har røkt. Risikoen for å utvikle røykerelatert kreft (for eksempel i munnhule, hals, strupe, urinblære og bukspyttkjertel) er også betydelig redusert, og celler som var under utvikling til å bli kreftceller, har nå blitt erstattet med nye, friske celler.

Etter 10 år

Dersom du pleide å røyke 20 sigaretter om dagen, har du nå spart kroppen for over 70 000 sigaretter. Det betyr også at du har spart over 360 000 kr. Risikoen for å dø av lungekreft er dessuten halvparten så stor som for den som røyker. De kommende årene vil denne risikoen også fortsette å avta.

Når du røyker eller snuser får du i deg stoffet nikotin. I løpet av sekunder fraktes nikotinen ut i blodbanen, og transporteres videre opp til hjernen, hvor det skilles ut som mange forskjellige stoffer. Et av disse stoffene er dopamin. Dopamin er et hormon som gir en følelse av glede og tilfredshet, og det er disse følelsene som stort sett gjør at man røyker eller snuser flere ganger. Ved gjentatt eksponering for snus og røyk, kan man bli avhengig og dermed oppleve abstinenssymptomer når man bestemmer seg for å slutte. De fleste vegrer seg for disse symptomene, da de ofte kan være meget ubehagelige.

Når er røykeslutt verst?

Nikotinabstinensene er ofte grunnen til at mange både gruer seg til å slutte med snus og røyk i utgangspunktet, og er også grunnen til at mange begynner igjen kort tid etter å ha slutter.

Nikotinen reduseres i kroppen kort tid etter din siste snus eller røyk. Nikotin har en halveringstid på 2 timer, som vil si at mengden nikotin er halvert etter 2 timer etter siste snus eller røyk. Mesteparten av nikotinen er ute av kroppen etter ca. 3 døgn etter du sluttet, og det er ofte perioden rundt dette tidspunktet som er den verste. Den gode nyheten er at de fleste abstinensplagene vil være over i løpet av 2-4 uker for de fleste. Det finnes også ulike behandlingsmetoder som kan hjelpe deg med å overkomme eller redusere disse plagene.

Nikotinsug

Den vanligste bivirkningen ved å slutte er at man har et intenst krav om å ta seg en røyk eller snus. Nikotinsug kan oppstå så lite som 30 minutter etter siste snusen eller røyken er tatt, avhengig av hvor ofte og mye du vanligvis røykte eller snuste.

Mesteparten av nikotinet vil være ute av kroppen i løpet av 48-72 timer, og det er ofte perioden etter dette tidspunktet som er det verste for de fleste, da kroppen ikke lenger har nikotin – og ikke får mer tilført som den er vant til. Klarer man å takle nikotinsuget disse 2-5 dagene, kan man glede seg over at det vil avta etter dette, og er som regel borte etter 2-4 uker, inkludert de andre bivirkningene som kommer med nikotinavvenning.

Hoste og forkjølelsessymptomer ved røykeslutt

Ved nikotinavvenning er det normalt å føle seg nedkjørt. Du kan føle at du holder på å bli forkjølet eller får influensa, og har symptomer som hoste, økt slimproduksjon, sinusbelastning, tett nese, sår eller tørr hals, tetthet i brystet og svette.

Grunnen til at man opplever slike symptomer ved røykeslutt er fordi lungene begynner å repareres, og kroppen forsøker å bli kvitt giftstoffene som er blitt lagret i kroppen mens du har røyket.

Disse symptomene begynner etter noen dager, og gir seg etter omtrent en ukes tid.

Røykeslutt og forstoppelse

Nikotin virker på reseptorer i tarmveggen for å øke sammentrekninger som beveger mat gjennom tarmen. På samme måte kan det påvirke de store presserende bevegelsene som karakteriserer avføringsprosessen. Naturligvis når du slutter å røyke, påvirker dette avføringsprosessen, og den er litt forstyrret enn det du er vant til mens du har røykt eller snust. Det er mulig at tarmbevegelsen faktisk går tilbake til normalen før du begynte å røyke, men som langtidsrøyker kan det virke unormalt.

Men det er ikke bare nikotinen i røyk og snus som kan spille en rolle i tarmene og avføring. Sigarettrøyking tillater også en rekke andre kjemikalier å komme inn i systemet ditt. Noen av disse kjemikaliene i sigaretter forsinker nedbrytningen av nevrotransmittere - de stoffene som frigis av nerver som kommuniserer med andre nerver eller muskler. Dette betyr at de stimulerende nevrotransmittere handlet lenger enn normalt mens du røyker, og dermed stimulerer du nerve- og muskelaktiviteten lenger. Når det gjelder tarmene, betydde dette enklere eller hyppigere tarmbevegelser.

Forstoppelse forårsaket av snus- og røykeslutt kan vare i opptil 4 uker, og noen ganger litt lenger. Drikk rikelig med væske, spis grove og fiber-rike matvarer som frukt, grønsaker, kornblandinger, grovt brød og frø. I tillegg vil økt aktivitet kunne hjelpe med fordøyelsesbesvær, og du kan gå på tur for å få fart på systemet igjen.

Røykeslutt og svetting

Svetting er en annen bivirkning som kan oppstå ved snus- og røykeslutt, og er et vanlig abstinenssymptom ved avvenning av vanedannende stoffer som nikotin. Svetting, og andre abstinenssymptomer vil som oftest være verst i løpet av den første uken, og vil som oftest gå over etter den første uken etter du har sluttet.

Røykeslutt og kvalme

I tillegg til kvalme, kan nikotinavvenning forårsake andre magetrøbbel som diaré, forstoppelse og svimmelhet.

Nikotin har store effekter på appetitten og fordøyelsen, så det er fornuftig at avvenning fra det også kan påvirke disse. Selv om røyking kan forårsake en sterk trang til å tømme tarmene, har nikotinavvenning mer uforutsigbare effekter, og kan enten føre til kvalme, oppkast, forstoppelse eller diaré.

Hodepine ved røykeslutt

Mange opplever hodepine når de avvennes fra nikotin, som når de slutter med snus eller røyk. Hodepine er en av de vanligste symptomene på nikotinabstinenser, da hjernen ikke får tilført nikotinen den er vant til å motta. Slike symptomer går som regel over etter den første uken etter røykeslutt.

Røykeslutt og psykisk helse

Mange mennesker med milde psykiske helsetilstander røyker, og det er ikke bare tilfeldighet: det er noen bevis for at røyking er en form for selvmedisinering og kan hjelpe dem til å takle symptomer på depresjon og angst. Avvenning fra nikotin kan også føre til økt depresjon og angst, men selv om du allerede hadde disse problemene uten røyking, vil symptomene ikke være like intense etter de første dagene uten nikotin. Eventuelle positive effekter av nikotin på mental helse varer ikke lenge, og er ikke en grunn til å fortsette å røyke, eller å begynne.

Røykeslutt og søvnproblemer

Nikotin er et kraftig psykoaktivt stoff, så det er ikke overraskende at det kan påvirke søvnen din. Siden nikotin er en stimulant og kan hjelpe deg å holde deg våken, kan det virke som om nikotinavvenning skulle hatt den motsatte effekten på deg. Mens du midlertidig kan føle deg søvnigere og oppleve tretthet uten nikotin i systemet, kan det være vanskelig å sovne grunnet abstinenssymptomene. Når du sovner, kan du oppleve rare eller uvanlige drømmer. Disse symptomene vil også passere.

Søvnløshet oppleves som oftest i uke 1, og kan forekomme sporadisk i løpet av ukene etter. De fleste symptomene, inkludert tretthet og søvnløshet gir seg som regel innen 2-4 uker.

Vektøkning ved røykeslutt

Økningen i sult eller appetitt kan begynne innen de første 24 timen etter siste røyken eller snusen ble tatt. Opptaket av serotonin og dopamin virker som appetittundertrykkende, og når nikotinnivåene senker, øker appetitten. Nikotinavvenning fører ofte til at man krever karbohydrater og søtsaker, og mange som slutter ender opp med å spise mer, for å erstatte røyken eller snusen.

De to første ukene er de verste, og appetitten begynner å normalisere seg etter hvert som tiden går. Vektøkning er en annen bivirkning knyttet til røykeslutt, og kan være grunnet at man gjerne spiser mer, og mer usunne snacks i tillegg til at man ikke lenger har en høy forbrenning som man får når man røyker. Vektøkningen kan begynne i den første uken og økes sakte gjennom uke 2-4.

Mer enn halvparten som slutter å røyke går opp i vekt, og gjennomsnittlig er dette ca. 2-4kg, men som går tilbake til normalen etter ca. 1 år etter røykeslutt.

Det er ikke uvanlig å søke flere metoder for å hjelpe å overvinne røyking. Så vel som medisiner med og uten resept så finnes det flere råd og tips for å slutte med snus og røyk:

• Endre kosthold – sigaretter kan være en rutine, så du vil muligens prøve å fylle tomrommet ved å spise. Prøv å heller inkludere frukt og grønt da studier har vist at det får sigaretter til å smake verre, og det er selvfølgelig sunnere for deg.
• Identifiser dine triggere – Følelsen av å være stresset eller engstelig kan få deg tilbake til sigaretten, eller når du drikker alkohol. Identifiser disse situasjonene og finn måter å unngå dem på. For eksempel, finn andre ting å gjøre enn å gå på byen dersom du vet at du da vil ha problemer med å stå imot røyken.
• Få støtte – uansett om dette er i form av profesjonell støtte eller støtte fra venner og familie, kan du aldri få nok av det. Du bør også tenke på å være på vakt mot dine venner som fortsatt røyker. Du skal selvfølgelig ikke kvitte deg med gode venner, men kanskje dere kan slutte sammen? Eller så kan du be dem unngå deg dersom de trenger å røyke.
• Bytt ut vanen med en annen – Røyking kan være like mye en vane som noe annet. Bestem deg for å gjøre noe annet ved hver vanlige røykepause. Det kan være noe så enkelt som å lage deg en kopp te, eller mosjonering.
• Ha en påminnelse – Å tenke på det negative ved å røyke hver dag kan ha en skadelig effekt, så kan det for eksempel hjelpe å tenke på bivirkningene ved røyking i enkelte situasjoner. For eksempel tenk på at det er nesten 40 ganger større sannsynlighet for munnkreft ved røyking og drikking når du er ute, eller dersom du har høyt blodtrykk, hvordan vil da et tilbakefall påvirke din helse?

Hjelp til røykeslutt for gravide

Kvinner som er gravide, eller som planlegger å bli gravide, har kun gode grunner til å slutte med snus og røyk. Både røyk og snus er farlig for det ufødte barn, og man kan fortsette å utsette sitt barn for skade ved å røyke/snuse ved amming, eller passiv røyking rundt små barn.

Tips til røykeslutt uten vektøkning

Som nevnt tidligere i denne artikkelen, er vektøkning en vanlig bivirkning ved snus- og røykeslutt. Vektøkning kan være forårsaket av økt appetitt, trang til å spise mer karbohydrater og søtsaker, i tillegg til at forbrenningen man er vant med når man tilfører kroppen nikotin er redusert til det vanlige. Man kan derfor, ved å beholde vanlige spisevaner, gå opp i vekt når man slutter å røyke og snuse.

Ved å være i mer aktivitet, ca. 20-30 minutter, vil du få opp forbrenningen til samme nivået som når du røykte, men uten den negative effekten nikotinet har på hjertet. I tillegg, dersom du endrer ditt kosthold til det bedre, er det en stor sannsynlighet at du vil unngå vektøkningen assosiert med røykeslutt.